By og land hand i hand

Det ikoniske slagordet fra Arbeiderpartiets valgkamp på 30 tallet, synes jeg dekker det jeg tenker blir noe av det viktigste for jegerstanden fremover. Snart bor 2 millioner av Norges befolkning i de 5 største byene. Tar vi med de neste 10 byene på lista så bor fleste parten i Norge i byer med kjøreavstand til skog og jakt. Fortsatt har heldigvis jakten god anseelse blant flertallet i befolkningen. Men som en jeger født og oppvokst i Oslo, må  jeg i sosiale sammenhenger ofte svare for jakten og nærmest drive en form for folkeopplysning av mine urbane venner. Det er her jeg håper en landsens jeger sender en vennlig tanke til oss som bor i byene og deler samme lidenskap for jakten og viltet. Men som så ofte må svare ut, forklare og selge jakten og livsstilen til de rundt oss. For ikke å snakke om det å viderebringe nyanserte meninger om ulv og rovdyrpolitikken. Her må jeg som jeger i fra storbyen ofte ta diskusjonen og drive opplysningsarbeid, med risikoen for å bli kalt både det ene og det andre. Det er ikke ett sjekketriks innenfor ringvei 2 i Oslo og snakke nyansert om ulveforvaltning. Så når du da har stått i front for jegerstanden, er det ikke særlig lystig å skru på en podcast om jakt og høre intervjuer med jegere fra grisgrendte strøk som på en eller annen måte skal harselere med jegere som kommer fra byen og ikke har det i blodet. Jeg setter faktisk den berømmelige kaffelatten i halsen av slikt dumsnakk. For skal jakten overleve på lang sikt er vi avhengig av at byjegerne finnes og forsvarer den der folket bor. Like sikkert som at vi fra byene skal være sjeleglade for at mange på landet lever og ånder for livsstilen, det ville vært bedrøvelig dårlig med jaktfelt konkurranser uten dere. Selv om jeg kan fnise av ideen om en urban jaktfelt konkurranse i Frognerparken eller sofienbergparken i Oslo. Så er det like sannsynlig som at jeg skal skyte og få 140 poeng i neste jaktfelt konkurranse. Så snakk hverandre opp i stedet, se ikke på byjegeren som en inntrenger der han kommer kjørende med elbilen sin, men som en gratis lobbyist i storbyen, nær sentralmakta. Jeg lover dessuten at hangen til kaffelatte ikke er smittsom, kaffen laget på varmen fra bålet smaker best også for oss i byene.