Full fart på blodspor!

Ompa Olivia liker rådyrskanken som ligger på slutten av blodsporet. 

Snøen har gått og det nærmer seg slutten av beverjakta, det er altså ingen unnskyldninger igjen for ikke å starte arbeidet med å få Ompa godkjent som ettersøkshund sammen med meg. Jeg fant derfor frem en boks matblod fra fryseren etter jobb på fredag. Så i dag var det ut og legge spor. Til og begynne med gjør jeg det enkelt for hunden og meg. Jeg pakker det jeg trenger av utstyr og kjører ut på gården der jeg jakter rådyr. Der er det fine tørre jorder nå og det er lett og legge spor og gå med line i det åpne terrenget. Jeg vil ikke overdrive treningen og legger bare to enkle spor. Det første går i rett linje fra veien til en liten skogsholme på jordet, der vinkler det og går langs med skogkanten til enden av skogen. alt i alt ca 190 meter. Det andre sporet er ikke stort lengre, men jeg lar det få ett par vinkler. Jeg jobber ikke med opphold i sporet riktig ennå. For å legge sporet bruker jeg en brusflaske med hull i korken, jeg legger ut noen skinkebiter i sporet også. Men legger fort merke til at hun raskt blir så fokusert på oppgaven at hun knapt enser disse. Jeg trenger rett og slett ikke benytte meg av dette med henne. Med Beaglen min Spike brukte jeg dette med hell de første gangene jeg trente spor. Men han var ikke like fokusert heller. Det er noe med den tyske grundigheten disse Dachsene har som skiller de fra den mer nonchalante engelske overklasse Beaglen. Hun virker til  å knekke koden raskt, og går det første sporet fint, Hun er dessuten svært lykkelig over å finne en rådyrskank i enden av sporet, denne vil hun ikke dele med meg, aller mest vil hun snike seg av gårde med den. Jeg leker litt med henne, og lar henne få bære denne bort til bilen, der får hun veksle den inn i skinkebiter. Så fort disse er fortært, gjør vi oss klare for spor 2. Også dette tar hun fint, men hun er ikke like opptatt av skanken. Nå vil hun heller videre i spor arbeidet. Det betyr at jeg kan legge lengre spor da hun tydeligvis ikke er lei når hun kommer til enden av sporet. Jeg tror jeg sier meg fornøyd med dagen, og gleder meg til noen lengre og vanskeligere spor.