Innjaging av dachsen høsten 2023

Denne høsten har, ved siden av å jakte rådyr med beaglen, handlet om å jage inn Dachsen vår Kokopellis Ompa Olivia. Hun er født i mars, og var da bare 5 måneder når båndtvangen opphørte i august, og vi endelig kunne slippe henne løs i terrenget. Min filosofi er at de i denne alderen, uten krav, får lov å undersøke skogen i sitt eget tempo. Jeg er alltid tilgjengelig der hun sist så meg, hun tar seg så en liten tur inn i skogen på egen hånd, imens jeg som regel står igjen på jordet. Da kan jeg følge med på hvordan hun sakte lærer seg å utrede nattens spor etter rådyrene, og finne de i dagleie i skogen. Det tok bare ett par slipp før hun tidvis klarte å nøste opp sporet og følge på inn i skogen, først 80 meter så 150 meter. De første losene er selvsagt korte, bare noen minutter. Men det er en stolt hund som kommer inn etter disse spede losene. Det man kan få ett inntrykk av allerede nå er målet. På Ompa er dette ganske grovt, og tegner til å bli av godhørbarhet, hvis det fortsetter slik. Men noen frustrerende situasjoner skal det selvsagt bli, som da man selv ser rådyrene stå på jordet uten at Ompa får det med seg, og ivrig som man er, begynner å peke i retning av dyrene. Først med hendene, og så med hele seg.  Men ærlig talt dette er jo bare gøy for hunden. Endelig vil matfar leke noe gøy. Det hele ender selvsagt med at hun ikke vil gå en meter ut, når det virker som om alt gøy kan skje rundt beina til matfar. På sesongens siste slipp får hun imidlertid opp to fine geiter. De bukter fint og kommer nærmere og nærmere, bare synd at når de er som nærmest så står de på den enste lille kollen i terrenget. Med en fin silhuett mot himmelen. Bare synd at det ville vært ett helt ulovlig skudd, da bakgrunnen er totalt usikker. Losen bukter på nytt, men denne gangen kommer dyrene inn på jordet 170 meter lengre nord. Det er fin bakgrunn, men et rådyr på 170 meter er en liten blink og jeg holder skuddet  nok en gang. Ompa sliter denne gangen med å finne ut av Rådyrenes mange avhopp og krumspring, dessuten synes hun at hun har jobbet lenge nok, og kommer strake veien til meg. Med en utstråling som lyser av mestring og egen stolthet. Det tegner altså til å kunne bli en fin høst neste år.