Plan-b gir utteling på beverjakta.

Noe av det som gjør jakta så utrolig morsom er at man svært sjeldent vet hva som vil skje. Ikke minst fordi vi ikke er herre over været, samt at det er levende dyr vi har med å gjøre. Ingen vet hvor haren hopper sier jo det gamle ordtaket. . Med beveren er det noe av det samme, selv om erfaringen etter hvert gir oss kunnskap om beverens gjøren og laden. I dag lærte vi ennå mer. Vi har de siste årene jaktet ved den samme hytta, der vi padler ned til hytta og setter oss på post etter som vinden tillater det. Beveren har ikke det beste synet, men får den ferten av en , så er det plask med halen og ned i vannet. I dag blir det annerledes. Det er nærmest vindstille, bare ett drag fra nord av og til. Solen skinner og det er så flott det kan bli en vårdag i april. Vi padler nedover langs bredden, og skravla går som vanlig. Vi er liksom ikke på jakt før vi nærmer oss hytta. Det er dumt, for plutselig svømmer en liten bever mellom kanoen og land. Den dukker selvsagt når vår kano, som nok oppleves som en panserkrysser for denne lille krabaten, kommer slik nære den. Vi bestemmer oss der og da for å forsøke jakt fra kanoen. Min jaktkamerat sitter foran med Kiplaufen (enkel løpet brekkvåpen med randpatron i kaliber 7x57R). Vi legger oss litt ut fra land. Ser at beveren kommer opp igjen etter en liten dukkert. Vi bestemmer oss for å jakte på den fra kanoen. Vi lager oss raskt ett tegnspråk så jeg som sitter bak kan padle og styre slik skytteren vil ha det. Det blir litt katt og mus før skytteren mener han er på skuddhold. Det blir imidlertid bom og vi må tilbake til plan a, ned å postere ved hytta. Men en jaktform der to jegere begge kan kjenne pulsen og glede seg over samarbeidet, eventuelt diskutere om padleren og styrmann ikke har forståelse for at skytteren må ha  bredsiden mot objektet. Har gitt mersmak. Så når beveren ikke har kommet ut for kvelden nærmere ni. Så bestemmer vi oss for å forsøke å padle oppover igjen og se om ikke vi kan finne bever langs bredden. Vi har sett masse gnag og vet jo nå at de befinner seg oppover elven. Når vi nærmer oss ett området av bredden der vi har sett masse gnag, kan vi også i det stille været lukte bever. De har en kraftig lukt der de bor. Men vi ser de ikke, og det begynner å bli litt mørkt. Vi er ved å gi opp vår taktikk der jeg sitter bakerst og padler imens skytteren er klar foran, Ja saktens har skytteren lagt vekk rifla og tatt frem åren, da vi plutselig hører ett plask som bare en bever kan få til. Jammen plasker det flere ganger rundt kanoen. Det er blikkstille på elven, og det begynner å mørkne, men måneskinnet er på vårt lag. Så etter litt tid ser jeg den umiskjennelige v formede bølgen som en svømmende bever lager. Jeg får padlet båten i posisjon, og jammen er beveren også medgjørlig for den svømmer i en bue og i retning oss. Det tar ikke lange stunden før skuddet bryter stilheten og det eneste som høres er noen små plask før beveren ligger stille. Nå er det bare å klare og samarbeide slik at vi  får plukket den opp. Dette kan vi bli bedre på for vi kløner det litt til og et minutt eller to tror vi den har har forsvunnet for oss, men nei da den flyter bare bak oss. Det er en fjorårs bever, og størrelsen er veldig håndterlig. Da vi nærmer oss land hører vi flere plask. Vi er tydeligvis i beverens kjerneområde.