Tid for skytebane og hjemmelading

Snøen har lavet ned på Østlandet siden midten av desember. Følgelig er det uaktuelt å jakte hare med hundene. Det er dessuten innført ekstraordinær båndtvang i de fleste kommunene rundt her. Så det er litt begrenset med jakt om dagen. Så da er det tid for å finne veien til skytebanen. Selvsagt er det bra med trening. Men jeg trenger også å få sjekket om sakoen min i 30.06 går riktig. Jeg hadde en jaktdag tidlig i sesongen, som medførte ett lengre ettersøk. Dette ettersøket  gikk i tett skog, og mer enn en gang slo jeg rifla borti stammer og hang igjen i buskas. Jeg tenker alltid at etter slik behandling, så er det greit å sjekke den på banen. Det å gå på jakt med ett våpen man ikke har full tillit til er lite tilfredsstillende. Så etter dette ettersøket så er det den gamle Mausern som har fått bli med på jakt. Å dra på  skytebanen kan jo gjøres sosialt, så en kompis henter meg så vi kan kjøre sammen. I tillegg til Sakoen i 30.06 så har jeg med meg en salongrifle. Med de prisene som er på kuler og krutt om dagen, så er det veldig fint å kunne skyte 22. lr som tross alt ikke koster så mye å skyte med. Marius har med seg sin Beretta Brx1. En moderne rettrekker som har vist seg å gjøre jobben i år. 

Lærdom på banen i dag:

Rifla tåler en del, for den går slik den skal. 

Jeg prøver Freyr og devik demperen til Marius på min rifle, det viser seg at den demper tilstrekkelig, til tross for at den er mye mindre og er veldig pen. Det kan bli en dyr lærdom for jeg får veldig lyst på en slik en. 

Jeg trenger å trene mer på stående,

Jeg skal fortsette å bruke skytestøtte på jakt, for helt ærlig så er ett rådyr en liten blink på 100 meter, når du skyter på mitt nivå.