Utstilling, sløyfebonanza og voksenopplæring i Trøgstad.

Jeg er kanskje ikke den som oftest er på hundeutstillinger. Men Båstad utstillingen, må jeg få med meg. Det er og blir en veldig hyggelig utstilling, med jakthunder i mange klasser. Det er raus og jovial stemning og prisene i den provisoriske cafeen bærer ikke preg av de siste årenes inflasjon. Dessuten er dette nærmest bakgården til Kennel Kokopelli, hvor Ompa kommer fra og er en del av. Eieren av Kokopelli, Raymond Bråthen er dessuten primus motor her nede, og skal være handler for Ompa i dag. det er godt å ha litt støtte på den fronten, for blodspor og ettersøk har vært i fokus, så jeg er rusten i ringen og har ikke rukket å friske opp dette før helgens utstillinger. 

Ompa har tidligere bare stilt i valpeklasse, i dag er det mer alvor. Hun stiller i juniorklassen, og her kan hun få Cert og begynne veien mot ett mulig utstillings championat. Som jeger så kan man fort prate om at man bare går på utstilling for å få de nødvendige bedømmingene som man trenger for å kunne bli jaktchampion. Men får man et CK og et Cert. Så er det fort å dagdrømme om et aldri så lite championat på eksteriøret også. 

Ompa går som en av tre juniorer, hun gjør det hun skal og viser seg fra sin beste side. Og jammen synes jeg hun er flink i dag. Hun har trent en del i sommer, og har lagt seg litt ut og fått mer muskelmasse. Jeg tror jeg får litt igjen for  å ha vært aktiv med henne, hun har fra tidlig av fått leke mye fritt i skogen. Samt gått i mye bratt og kupert terreng, takket være Østmarka bak huset. Hun får fin kritikk, det trekkes ikke for noe, og bedømmingen ender med Excellent med CK. og hun går dessuten videre til å konkurrere mot alle tispene uavhengig av alder. Der gjør hun en hederlig innsats men må se seg slått av tanten sin Iherdige Rakel og Smens Tikka, som begge er mer rutinerte i dette gamet. Men en dag som dette gjør at man ser frem til morgendagens utstilling. 

På utstillingen kan man også stille opp med lag fra oppdrettet. Raymond Bråthen setter sammen ett lag av oss Kokopellier som er tilstede. Selv om jeg og Ompa strever litt med å stille oss opp fint for dommeren, noe som gjør at dommeren gir undertegnede en aldri så liten undervisning i oppstilling og presentasjon. Så kan Kennel Kokopelli innkassere en hederspris for sitt oppdrett.  

Så hvorfor utstilling sier du? Jakthunder skal jakte ikke showe......... Det er selvsagt ikke slik at alle må på utstilling. Men som hundefører synes jeg det er gøy å være med å utvikle gode jakthunder. Gode jakthunder skal selvsagt måles i skogen, men vi trenger også å styre avlen, og vite hvordan det står til med rasen sitt eksteriør. Dessuten blir hundene her sjekket for gemytt og temperament. Og det er et krav at hunden skal ha minst 2x Verry good for å kunne bli jakt champion. For meg er det et mål å få Ompa til et jakt championat, så da er det bare å stille. Men, det er ikke bare plikt og krav. På denne utstillingen får jeg truffet andre entusiaster. Jeg treffer eiere av hunder i slekten til Ompa, og kan høre med de rundt utvikling, jakt og hvordan de har fungert. Selv om jeg stadig er veldig fokusert på jakten, så er det også en hundesport for meg, så lenge jeg driver med hundene, og driver du med sport, så er det vel en selvfølge og følge med på de arenaene hvor sporten utvikles. Så i morgen er jeg tilbake for nok en utstillingsdag.