Vårens vakreste eventyr
Beverjakta er vårens vakreste eventyr. Solen titter oftere frem, naturen våkner til liv og lydene av fuglene som er tilbake, og som har overskudd til å synge våren inn, er mektige stemningsskapere. De siste 7 årene har jeg jaktet bever i Glomma nordøst for Oslo. Her er det mye ender, og svanene tar ofte turen innom. Min jaktkompis Eivind utfordrer meg dessuten ofte med å spørre hva det er for slags ender vi ser. Jeg som vokste opp med at det fantes tre typer fugl: Gakk-gakk, pipp-pipp og ørn. Strever tidvis fortsatt med å navngi alle typene som flyr innom oss der kanoen sklir nedover elven på vei mot beverens hus. avhengig av vindretningen legger vi enten til sør eller nord for beverhytta og finner oss en post. Beverjakta er sosial, og ventetiden går fort med en kopp te og en hyggelig samtale.
I det solen går ned over åsen på andre siden av elva, svømmer den første beveren ut, den svømmer nedover elva og vi mister den litt av synet. I det jeg finner den igjen, har den gått opp på land 80 meter lenger nede. Men jeg rekker bare å få den i sikte før den begynner å bevege seg ned mot elva igjen. Jeg har kjøtt i fryseren og beverpels i skapet. Så her slenges ingen risikable skudd avgårde. Den får svømme videre nedover. Men etter litt går den opp på land i en vik 200 meter nedenfor. Jeg bestemmer meg for å snike meg nedover mot den, men kommer ikke langt før Eivind gjør meg oppmerksom på.at ennå en Bever har kommet ut av hytta. Denne holder seg fremfor hytta. Jeg setter min lit til at den skal eksponere seg mellom hytta og oss. Men neida, det blir ett kappløp.med mørket, og mørket vinner. Det blir å pakke sammen og padle oppover elven igjen. Det er imidlertid en vakker opplevelse å få padle hjemover under stjernehimmelen.
Fakta om beveren:
- Bygging av demninger og hytter: Beveren er mest kjent for sin evne til å bygge demninger og hytter. Disse strukturene skapes ved å kutte ned trær og plassere dem strategisk for å blokkere elver og bekker. Demningene hjelper til med å skape dypere vannområder som gir beveren en tryggere tilholdssted og beskyttelse mot rovdyr. En beverhytte har som regel minst to innganger. Og inngangen ligger slik til at du må under vann for å komme inn.
- Familiebånd og sosiale strukturer: Beveren lever vanligvis i familiegrupper kalt kolonier, som består av et monogamt par (mor og far) og deres avkom. Disse familiebåndene er sterke, og unge bevere vil ofte bidra til å bygge og vedlikeholde demninger og hytter sammen med foreldrene. Indianerne kalte ofte beveren for det lille mennesket.
- Ernæringsvaner: Beverens diett består hovedsakelig av bark og løv fra trær som osp, bjørk og lønn. De er planteetere og spiser også vannplanter og røtter. Beveren bruker sine skarpe fortenner til å skrelle bark av trær og deres brede, flate haler fungerer som en ror når de svømmer for å nå matkilder.
- Økologisk betydning: Beveren påvirker økosystemene de lever i på en rekke måter. Bygging av demninger kan endre vannstrømmer, skape nye habitater for annet dyreliv, og til og med bidra til å forbedre vannkvaliteten. Deres aktiviteter kan også ha en innvirkning på landskapsdynamikk og øke den biologiske mangfoldet i området.
- Kommunikasjon og territoriell atferd: Bevere kommuniserer gjennom lyder og kroppsspråk. De markerer også territoriene sine med duftkjertler som finnes nær anusen. Disse duftmerkene hjelper til med å etablere grenser mellom forskjellige beverterritorier og kan også brukes til å signalisere reproduktiv status og sosial rang. Når vi padler litt for nærmere beveren ser vi tydelig hvordan de slår med halen i vannet, slik at det smeller. Dette varsler alle bevere i nærheten om fare.
- Vanntilpasning: Beveren er tilpasningsdyktige til et semi-aquatic liv, og deres fysiologi er tilpasset dette miljøet. For eksempel har de spesielle nesebor og ører som de kan lukke under vann for å forhindre inntrengning av vann. De har også gjeller som tillater dem å puste under vann i tillegg til deres lungepustesystem. Disse gjellene er ikke utviklet i tradisjonell forstand, men beverens evne til å holde pusten under vann i lengre perioder antyder tilpasninger som tillater dem å utnytte oksygenet i vannet mer effektivt.
- Pelskvalitet og bruk: Beverens pels er ettertraktet på grunn av dens unike egenskaper. Pelsen består av to lag: et tett, mykt underlag som holder beveren varm under vann, og et ytre lag av lange, vannavstøtende hår. Denne kombinasjonen gjør pelsen til et ideelt materiale for isolasjon, og den har historisk sett vært en verdifull handelsvare. Dessverre førte overjakt på bever på 1800-tallet til en kraftig reduksjon i antallet, men beverbestanden har siden gjenopprettet seg i mange områder takket være bevaringsinnsats. Når jeg flår beveren forsøker jeg å være nøye da pelsen utgjør mye av ressursen etter beverjakta. Som matvilt er den også god. Men det er lite kjøtt i forhold til størrelsen på dyret.
- Levetid og reproduksjon: Beveren har en relativt lang levetid sammenlignet med andre gnagere, vanligvis fra 10 til 15 år i naturen. De reproduserer vanligvis en gang i året, med paring som skjer om våren eller sommeren. Etter en drektighetsperiode på rundt tre måneder føder hunnen vanligvis en kull på to til fire unger disse er født med åpne øyne og er fullt utviklet for å kunne svømme og spise fast føde kort tid etter fødselen.
- Økologisk suksess og bevaring: Beverens rolle som "økosystemingeniører" gjør dem til en viktig art for å opprettholde sunne våtmarksområder og elveøkosystemer. Deres tilstedeværelse kan ha positive effekter på andre arter, inkludert fugler, fisk og amfibier. Bevaring av beverpopulasjoner er derfor viktig ikke bare for deres egen skyld, men også for helsen til de økosystemene de er en del av.