Varmt tørt og blodig! 

Veien til å bli godkjent ettersøkshund går igjennom trening. Og det bør trenes under forskjellige forhold. I går var det full sommer, solen stekte og bakken var for det meste tørr. La ut ett blodspor som Dachsen fikk gå ganske raskt etterpå. Det gikk fint, men fort. La ut ett til som skulle få ligge til i dag. Sporet lot jeg gå igjennom hogstfelt og mye tørr grunn. Målet var å se hvordan hun tar gamle spor under litt ugunstige forhold. Som filmen viser strever hun litt når det er 10 meter opphold i blodsporet, og hun må jobbe litt i vinklene. Men sporene forøvrig går hun fint. Hun brukte 13 min på sporet som  var ca 500 meter. Altså litt kortere enn det prøvesporet vil være. Men hun virker å være motivert og konsentrert hele veien, så lengden på sporet tror jeg har lite å si med henne. Når det gjelder belønning i sporet eller ved sporslutt, så er dette helt unødvendig med denne hunden. Hun enser ikke skinkebiter hverken i sporet eller ved slutten. Som jeg har erfart tidligere med drivende jakthunder. Så kan de gå inn i jaktmodus, og slutter da samtidig å bry seg med mat og slike trivielle ting, like som de ikke helt husker å lyde sitt navn heller. Målet er å kunne gå prøven med henne denne sommeren. Jeg tror målet er innen rekkevidde.